I dag har jeg hentet en stor bunke med ferdige produkt hos Bjørnar i Sats & Trykk. Etter utallige korrekturprint på min langt dårligere, men veldig drøye Epson-printer, var det aldeles fantastisk å få se gamle bilder og utklipp komme til sin rett på glanset papir. Den første leveransen er allerede levert til den ene kunden, den andre skal overleveres på torsdag. Et lite glimt fra den ene produksjonen ser du på toppen av dette innlegget, og ved en senere korsvei kan jeg muligens komme litt tilbake til innholdet og veien mot målet i disse produksjonene. Men enn så lenge er det veldig hemmelig. Kanskje er det jo nettopp du som får en annerledes gave i nærmeste framtid 😉
En annen ting som har blitt offentlig i dag er innstillingen til nytt styre i Levanger Fotballklubb (LFK). Trønder-Avisa skriver om innstillingen på denne siden, og jeg er spurt av valgkomiteen om å stille til valg som varamedlem, en rolle som skal møte fast på styremøtene. Det var en forespørsel jeg sa veldig ja til. Det blir spennende å se hva årsmøtet bestemmer 11. mars, men skulle jeg bli valgt skal jeg bidra som best jeg kan.
Først og fremst er det nok ferdighetene mine innenfor kommunikasjon som gjør at de synes jeg er aktuell. Men skulle jeg bli valgt så blir det med en stor porsjon fotballinteresse på kjøpet. Egentlig er jeg handballspiller, men jeg er såpass svak for fotball at jeg flere sesonger har hatt sesongkort på Lerkendal. Før vi fikk barn tok vi gjerne turen på bortekamp også. Så langt har det riktignok blitt en forferdelig statistikk på «mine» bortekamper. Vi tapte i Gelsenkirchen, vi tapte i Bergen, vi tapte i Molde. Det å tape mot Schalke på bortebane er en helligdag sammenlignet med å tape semifinalen i cupen borte mot Molde. Sistnevnte er bare på nivå med å tape på Brann stadion i august 2007, mens en fullstått tribune med småivrige bergensere ljomer at gullet skal hem. Den svei. Det hadde vært fint med revansj når LFK skal spille mot det nevnte laget fra Bergen i sesongen som snart begynner…
Og apropos fotball. Jeg har en annen ting å innrømme på tampen. Sist uke sørget en kjole for at hele nettet myldret av spørsmål om riktige farger. Og akkurat samme spørsmål slo mot meg da, jeg midt oppi korrekturlesing og smugtitting på et visst verdensmesterskap, tok ut klesvasken fra maskina. I farta hadde jeg klart å vaske noen handduker sammen med regntøyet til lille frøken Fikse. Så nå har Rosenborg-handduken vår fått en touch av blått. Utilgivelig! Den eneste trøsta er at handduken som vi fikk i bryllupsgave, var slitt sønder og sammen. Innkjøp av nytt eksemplar er ført opp på huskelista.
Fotball er herlig. Og uansett utfall på det nevnte årsmøtet, jeg gleder meg til sesongen sparkes i gang.
Berit