Det er så herlig med gaver som man ikke vet at man ønsker seg. Som jerngryta vi fikk i bryllupsgave, eller barneboka som husets junior fikk da han ble tre. Sistnevnte presang har, heldigvis, sørget for at vi ble kjent med dansken Jakob Martin Strid.
Nå inneholder bokhylla to perler fra Strid sitt forfatterskap. Den første som kom i hus var «Da Lille Larsens hus blåste bort». Her møter vi en bokstavelig talt fantastisk fortelling, hele veien ledsaget av småfrekke spark til både myndigheter og oss alles evne til å peise på når kriser oppstår. Spennende for liten, spennende for mor.
Ved en senere gavekorsvei dukket det opp en ny Strid. Denne gangen var det «Den kjempestore pæra». En minst like fantastisk historie, og fortsatt med Strids evne til å tilsette en passelig porsjon samfunnssatire. Vi har som regel akkurat gjort oss ferdig med siste kapittel når firåringen insisterer på at i morgen starter vi på begynnelsen igjen.
Disse bøkene bare må leses! Og sees. For Strid kan mer enn å skrive, han tegner også sin verden med glade, gale streker.
Til sist. Det er deilig med dansk, men det skal innrømmes at vi leser de oversatte versjonene. Huset som blåste bort er oversatt av Fride Friestad og historien om pæra er ført i den norske penna av Erlend Loe.
Tusen hjertelig takk til dere som skjønte at dette var gromme gaver. Og god fornøyelse til alle dere som fortsatt har disse godbitene til gode!
Berit