De hadde hopet seg opp. Ufoene. En. To. Tre. Alle med en god plan, men på grunn av laber gjennomføring sto de og smilte stadig grellere mot meg, for hver dag som gikk.
Jeg snakker ikke om flyvende objekter som enkelte ser på himmelen. Men ufoer, slik ordet brukes blant strikkemenigheten. Et uferdig objekt. Altså en pose med garn, oppskrift og pinner, innkjøpt for å strikke en fin sak du har falt for i et like fint strikkeblad.
Så, når innkjøpet ikke følges opp av gjennomføring, blir det en ufo. Og her i gården hadde det plutselig hopet seg opp med tre slike. Hver og en med en innkjøpsverdi rundt 500-lappen.
Jeg hadde riktignok gjort ærlige forsøk. Jeg bruker som regel det. Men når startmaskene legges opp for sjuende gang så skjer det noe drastisk med pågangsmotet som var så sprudlende da posen ble danset heim fra butikken.
Den ene posen ble overlevert til min strikkeglade, strikkeflinke mor. Så der vil muligens den nydelige, men dessverre for krevende oppskriften for undertegnede, plutselig en dag komme tilbake forvandlet til den råfine kjolen posen var tenkt som.
En pose ute av syne. Men det var altså fortsatt to dyre poser igjen.
Løsningen sto plutselig foran nesa mi, en dag da jeg saumfarte min egen bokhylle på jakt etter et Gro Dahle-dikt. For da fant jeg en gave fra lillesøstera mi, gitt ved en eller annen gavekorsvei. Boka heter «Strikk til nøstebarn». Og i denne bugner det av oppskrifter som selv denne mora klarer.
Derfor er jeg godt i gang med å jage vekk ufoene. Posene blir stadig slankere og så langt har det dukket opp en ullbukse, et par votter og en kjole. Siste prosjekt på pinnene er en babylue.
Når strikkepinnene får en velfortjent pause får jeg vel fortsette på mitt Gro Dahle-mysterium. Jeg ble kjent med diktet på videregående og her om dagen fikk jeg forferdelig lyst til å lese det igjen. Men det var enklere tenkt enn gjort. Jeg husker bare at det blant annet handlet om to barn på en kjelke. Så skulle det ringe noen dikt-bjeller hos deg, tips meg gjerne om hva diktet kan hete, eventuelt i hvilken av hennes mange diktsamlinger jeg kan finne det.
Berit