Det siste året har det dukket opp nye fotografer i heimen. Femåringen er den ivrigste og har for alvor begynt å skjønne misjonen til speilreflekskameraet. Det har gitt mange bilder i løpet av året. Blant annet av motiv vi andre aldri hadde vurdert som et motiv. Noen i fokus, andre så langt unna du kan komme. Og av til har det dukket opp et glimtskudd som blir med oss for alltid.
Da jeg i går kveld sorterte julas bilder, fant jeg et bilde fra nyttårsaften, knipsa av den nevnte fotografen. Bildet er en katastrofe, rent teknisk. Men visuelt og symbolsk traff det mora. For bedre bilde av 2016 ved årets begynnelse, det får jeg ikke. Du ser det på toppen av dette innlegget. Uklart landskap. Men mye lys og varme. Akkurat det jeg føler for 2016.
Det er lenge siden jeg har starta på et arbeidsår jeg vet så lite om som 2016. Jeg vet at jeg i januar og februar skal jobbe tre dager i uka i Coop, og at det er slutt, selveste skuddårsdagen 29. februar. For de to dagene som jeg har til rådighet i januar og februar, samt alle dagene fra 1. mars, er plan A er å gutse på med egen bedrift. Med videre satsing på livsminnebøker og andre tekst- og kommunikasjonstjenester.
2016 blir spennende. Garantert lærerikt. Trolig ganske artig. Og med ujevne mellomrom vil jeg sikkert synes at dette ble innmari vanskelig. Akkurat som det skal være.
Men aller mest skal 2016 bli skikkelig bra. Og har du lyst til å være en liten eller stor del av Jøtulverk sitt 2016, så hører jeg gjerne fra deg.
Riktig godt 2016, både til deg og meg.
Berit