Jeg har noen kjærligheter her i livet. En av dem er NRK. Det betyr ikke at jeg er enig i alt NRK foretar seg og serverer. Tvert imot blir jeg ofte engasjert, provosert og rød i kinna. Akkurat sånn journalistikk skal funke.
Men når alt kommer til alt: Hva var vel livet uten deg, NRK?
Mitt ville vært et ganske annet.
Kanskje ble jeg skada i barneår? For jeg vokste opp med NRK, på den monopolaktige måten. Da mange i omgangskretsen hadde kabel-tv eller tallerken på husveggen, hadde vi bordantenne. Barne-tv klokka 18.00, Dagsrevyen 19.30, og været ala Theisen. Lørdager var det Midt i smørøyet, Borgen skole og Dan Børge. På kjøkkenbenken P1.
I 2018 tar NRK fortsatt mye plass i livet mitt. NRK gir meg nyheter, dokumentarer og Lars Nehru Sands politiske kommentarer. Jeg får Dagsnytt 18 og NRK Alltid Nyheter i bilen (Halleluja!). Jeg kan gruble meg inn i P2s fantastiske verden. Og i morgen har «Heimebane» sesongavslutning. Hele mora grugleder seg.
Men ikke minst er NRK mitt førstevalg når det kommer til arvingene. Supernytt sørger for nyheter komponert for barnesinn. Vi får adventskalendere som tidvis tar pusten fra både liten og stor. Superkrim gjør at vi må samles i sofaen. Innsikt i arbeidslivet gjennom «Litt av en jobb». Innsikt i livet gjennom «Sånn er jeg og sånn er det». En haug av tegneserier med stemmer som snakker både bokmål og nynorsk. Eg elskar det!
På toppen av det hele slipper både mor og barn reklamen.
Men det er sterke krefter som har vært forbanna på NRK i det siste, mye på grunn av det med reklame. Korthistoria er at en rekke av de store, private medieaktørene i flere år har vært kritiske til NRKs stadig mer omfattende nettsatsing, og mener at NRKs «gratistilbud»* på nett bidrar til at aviser som VG, Dagbladet og andre taper lesere og annonsekroner.
Statsråden satte sist høst Medietilsynet på saken. Tidligere i april ble rapporten lagt fram. En rapport som langt på vei frikjenner NRK, og sier at det ikke er noen sammenheng mellom mye bruk av NRKs tilbud på nett og laber betalingsvilje for digitale nyheter. Nesten tvert imot konkluderer medietilsynet: Vi som bruker mye tid på NRK, bruker også mye penger på kommersielle, redaktørstyrte medier. Det stemmer i alle fall godt heime hos oss.
Samtidig påpekte medietilsynets direktør Mari Velsand da hun la fram rapporten, at situasjonen for den kommersielle delen av mediebransjen gjør at den samfunnsviktige journalistikken er under press.
– Vår vurdering er at det haster med å få på plass tiltak rettet inn mot denne delen av bransjen, sa Velsand.
Likevel – og kanskje som forventa – allerede i pressekonferansen da rapporten ble lagt fram, ble innholdet lettere slakta:
– Hvis denne rapporten blir offisiell norsk mediepolitikk, så oppfatter jeg at det er en blankofullmakt til NRK for å fortsette sin ganske aggressive ekspansjon i digitale flater, ved hjelp av virkemidler og et uttrykk som tidligere har vært det som vi på den private siden har benytta for å kunne drive en levekraftig privatfinansiert journalistikk, sa Einar Hålien i Schibsted.
Jeg forstår at mediebransjen, som har tapt store inntekter de siste årene, er rådville. Men det å mene at NRK ikke skal få være gode på digitale plattformer i 2018, blir bakstreversk. Selvfølgelig må NRK også være der folk stadig mer er. Og jeg sliter med å skjønne hvordan en digital begrensing av NRK skal berge resten av journalistikken.
Så da er vi egentlig tilbake til spørsmålet ingen helt har funnet løsningen på:
Hvordan finansierer vi journalistikk vi må betale for? Hvordan får vi betalingsvilje hos både abonnenter og annonsører? Demokratiet trenger det, men finnes det et marked?
For vi trenger mer enn NRK. Mye mer faktisk. Vi trenger lokale, regionale og nasjonale journalister med rammebetingelser som gjør at de kan grave og spørre, noe statsråd Trine Skei Grande berørte i samme pressekonferanse:
– Det er veldig viktig for demokratiet vårt at alle har tilgang på medier, og at enhver ordfører blir utsatt for kritiske medier, sa Grande.
Derfor håper jeg ministeren er i stand til å bidra til grep som gjør at journalistikken får sin renessanse. At mangfoldet blomstrer. Over hele landet. Og de grepa finnes sikkert. De må finnes. Men det å tro at løsninga er å begrense NRK på nett, håper jeg legges vekk som et kreativt forslag fra idefasen. For demokratiet trenger et kjempebra NRK – også på nett. I alle fall gjør jeg det.
Av Berit Fikse
*) Jeg setter gratis i hermetegn, kringkastingsavgifta er jo tross alt en spleis.
Innlegget er skrevet på oppdrag fra lokalavisa Innherred og sto på trykk i papirutgaven lørdag 28. april 2018.