Eit hjarte

Ho posta det ikkje på Facebook.
Ho twitra det ikkje så fint.
Ho dela det ikkje på Insta.
Ho ville – ville ikkje – så pint.
Ho stakk ein kniv i jakka,
døra ho smalt i adjø.
På turen, ned bakken, til parken,
det skumra og lukta av sjø.
Det sto der så stort, så vennleg,
eit stykke frå lys, ho rask.
På heimtur var stega så lette.
På treet eit hjarte med «Ask».

Av Berit Fikse

Skrevet selveste Valentinsdagen 2015, da jeg så ei ung jente ved et tre i parken. Klarte ikke annet enn å ta penna fatt. Lenge leve kjærleiken!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.