Ho posta det ikkje på Facebook.
Ho twitra det ikkje så fint.
Ho dela det ikkje på Insta.
Ho ville – ville ikkje – så pint.
Ho stakk ein kniv i jakka,
døra ho smalt i adjø.
På turen, ned bakken, til parken,
det skumra og lukta av sjø.
Det sto der så stort, så vennleg,
eit stykke frå lys, ho rask.
På heimtur var stega så lette.
På treet eit hjarte med «Ask».
Av Berit Fikse
Skrevet selveste Valentinsdagen 2015, da jeg så ei ung jente ved et tre i parken. Klarte ikke annet enn å ta penna fatt. Lenge leve kjærleiken!