Jeg har alltid vært glad i bibliotek. Det sørga farfar for. Han tok oss med til biblioteket, viste oss de mange universene som venter innenfor bøkenes verden. Inspirert av dette lagde storesøster Anne, sammen med oss småsøstrene, utlånssystem for bøkene i mamma og pappas bokhylle. De sjøllaga lånelappene som ble limt inn i bøkene smiler fortsatt mot oss med gode minner.
Samfunnsengasjementet mitt, og gleden ved skriving og formidling, tok meg til journalistikken. Det endte med bachelor i journalistikk, og en fordypningsoppgave som ble skrevet om leserinnlegg i avisene. For hvem bidrar i debattene? Kvinner, menn, unge, gamle? Hvem tillater seg å tenke at «jeg kan bidra», «jeg tør bidra»? Og hva kan vi gjøre for at flere vil bruke ytringsfriheten sin? Slike spørsmål opptar meg.
Bøker betyr fortsatt mye for meg. Det er min flukt, min oase. Alene, eller sammen med barna. Hver eneste kveld leser vi sammen med barna våre. Et kjært høydepunkt, både for liten og stor. Men jeg leser også mye alene. Fordi det gir meg så mye. Jeg trenger det. Å være litt alene. Bare Berit og ordene.
Verden endrer seg. Digitale plattformer tar stadig større del av sosialiseringstiden vår. Derfor er det å være til stede i slike arenaer viktig, også for bibliotekene. Men folk trenger fortsatt å møtes. Kanskje mer enn noen gang. På arenaer som ikke er kjøpt og betalt og skriker etter pengene våre, men gir oss rom til å nærme oss verden på en non-kommers måte. Framtida trenger bibliotekene, enda mer enn bibliotekene trenger framtida.
Rundt 1. november starter et nytt kapittel i livet mitt. Da begynner jeg som bibliotekar/formidler ved Verdal bibliotek. En drømmejobb for ei bokglad dame som meg. Men Jøtulverk «på si» blir med videre, som en blogg og et pusterom for ordene mine.
Det blir fint å starte høstmørket med å rusle ned til min nye arbeidsplass. Et bibliotek jeg er imponert over hva har fått til, og jeg har skikkelig lyst til å være med på den neste etappen. Det å skape morgendagens Verdal bibliotek. Et rom for opplevelser, samvær, kunnskap. Et sted som smitter av lyst til å lese, lyst til å lære. Av glede og fellesskap. Et rom i sentrum som er vårt, alle sitt. Et sted hvor vi kan dyrke dialogen. Det å lytte. Det å stille spørsmål. Finne svar. Utvide horisonten, både for liten og stor.
Tusen takk for at jeg får denne muligheten. Nei og nei hvor jeg gleder meg 😊
Berit