Hva skulle vi ha gjort uten Karius og Baktus? De to tanntrollene som Thorbjørn Egner skapte på 1940-tallet, topper soleklart lista over de hyppigst nevnte litterære skikkelsene hjemme hos oss for tiden. Bortimot hvert eneste kveldsstell er de med på laget, når våre to små skal motiveres til tannpussen.
Med jevne mellomrom leser vi også boka. Ei 66 år gammel bok, men du verden så godt historien holder seg. Barna sitter med store øyne, for den er jo ganske så dramatisk. Og så koser de seg, overraskende nok, veldig når mora gyver løs på de små sangene som dukker opp i løpet av boka. Trolig er det tidvis helt feil melodi, men forsøket er i alle fall helhjerta.
I kveld fikk jeg nok en gang strålende bistand fra de to bustete små. Vi hadde vært på rockefestival i barnehagen og spesielt den yngste var fullstendig utslitt. Halvsovende på det gode, varme badegulvet nektet hun for at det var behov for å pusse tenner. Og toåringer kan være forholdsvis handlekraftige når de har bestemt seg for et nei. Legger man til stuptrøtt blir ikke avslaget noe mildere.
Men Karius og Baktus fikser biffen. Jeg hentet boka, og vips skjedde det noe. Hun nektet fortsatt å reise seg, men mamma’n fikk i alle fall børste melketennene rene, mens hun lå på gulvet.
Den nevnte rockefestivalen foregikk i pøsende regn. Veldig hyggelig, men veldig bløtt. Så underveis i boka om Karius og Baktus oppsummerte firåringen en begivenhetsrik dag med følgende setning:
– Karius og Baktus kunna ikke virri med rockefestival, for dem e jo laga av sukker.
Ganske godt sagt egentlig.
Berit