…20. dag jul. Slekter har det tidvis med å følge slekters gang, og da jeg vokste opp på Søraker i Vinne, runda vi av jula den 13. januar. Og den tradisjonen har blitt med videre. Så på tirsdag var det derfor tømme-kakeboksene-fest for de minste, før pynten ble tatt av juletreet like før tannpussen. Veldig trivelig, både for liten og stor!
Grunnen til at jeg starter med eldgammelt nytt, jula er jo over for lengst i mange heimer, er dagens oppslag på Godtfolk-sidene i Trønder-Avisa. Her har jeg vært så heldig å få to sider om Jøtulverk – omkranset av julestemning. Så i mitt forsvar vil jeg bare påpeke at intervjuet ble gjennomført mandag, altså 19. dag jul 😉
En av grunnene, i tillegg til tradisjon, for hvorfor jeg er så glad i å ha jula lenge er det flotte juletreet vi bruker å ha, alltid hentet i skogen på heimgården min. Riktignok ser det ikke veldig eksklusivt ut. Det er ei vanlig skogsgran, men den bruker å være gulla god når det kommer til å holde seg. Og så er den fra riktig skog for min del.
Ett år da jeg var i tenårene hadde juletreet knapt mistet ei eneste bårnål da 20. dag jul var et faktum. Det ble rett og slett for vanskelig å sende det ut i januarkulden. Isteden tok vi av pynten og lot det stå på innerstua. Januar gikk og februar kom. Tilfeldighetene gjorde at valentinsdagen 14. februar og ungdomsfestligheter hos oss havnet på samme lørdag. Da fikk treet sin renessanse, og ble pyntet med røde hjerter.
Men det blir ikke «hjertetre» i februar 2015. Jula er nå kastet ut, også hos oss. Her er beviset:
Berit