Når sommer gir leselyst

En sommer er over, men la oss likevel snakke om Sommerles. For av alle små og store ting her i verden, er Sommerles et kapittel som fortjener at vi stopper litt opp. For hva er det egentlig som får rundt 60 prosent av Verdals barneskoleelever til å bli med på en sommerleskampanje? Eller at over 100 elever tirsdag kveld var samlet på Verdalsøra barneskole for å feire sommerens mange bøker?

Et lite glimt fra Sommerlesfesten i Verdal tirsdag 12. september 2017. Over 100 sommerlesere tok turen, og fikk blant annet se Heksagon (Christin Grilstad Prøis) og Bobos (Pål Prøis) fra Christin Grilstad Prøis sin bokserie om Heksagon.

Først et lite tilbakeblikk. Høsten 2016 begynte 5-åringen vår på skole. Og som mange andre 5- og 6-åringer ble overgangen fra barnehage stor. Det var vanskelig å sitte stille, og det var supervanskelig å lære seg å lese. Men for hver dag som gikk ble konsonanter og vokaler, smått og trått om senn, til ord.

Likevel, at det er gøy å lære seg å lese, det tror jeg ikke han skriver under på. Og da er det min egen banehalvdel jeg tar utgangspunkt i, altså lekser i heimen. For spesielt leseleksa gikk skikkelig trått, og enkelte dager satt vi med lekser i godt over en time. Mens foreldrene med vekslende hell inntok rollen som motivator, i en salig rolleblanding et sted mellom Marit Breivik, Nils Arne Eggen og julenissen.

Det at ting tar tid handler ikke nødvendigvis om at det er så innmari mye lekse. Litt har det handlet om mengde, og litt har det handlet om at det er vanskelig å skrive fint, og vanskelig å lese. Men aller mest har det handlet om mangel på lyst til å gjøre det. Og i smug begynte jeg – mamma’n – å lengte etter sommerferien. Selv om jeg vet at sommerferie er en fare i seg selv når det kommer til barns læring. Nettopp på grunn av «sommertilbakegangen», altså det at elevene glemmer det de har lært, og må begynne å lære det en gang til når de er tilbake etter ferien. Det er kjedelig det.

Men før sommerferien tok oss med brunere hud og bleikere hår, kom biblioteket på banen. Ved at Karen Birgitte, et fyrverkeri av en barnebokbibliotekar, var innom skolen og fortalte om Sommerles:

– Det e superkult. Du les flest mulig bøker, og får XP og klatre i level, og premia som kan hentes på biblioteket.

Det var omtrent sånn han, som da hadde blitt 6 år, gjenfortalte møtet med Karen Birgitte. Og så kunne han fortelle at det hastet med å opprette en profil på sommerles.no, for dama fra biblioteket hadde lest «Boka uten bilder» for klassen, og hun hadde sagt at de også kunne registrere bøker som voksne leser høyt.

Det ble starten på en sommer med mange turer innom biblioteket. Av og til for å hente premier, men først og fremst for å låne et lass med nye bøker. Besøkene ble etterfulgt av uvanlig mye lesing. Aller mest vanlig høytlesing fra mor og far. Men også lydbøker og egenlesing. Sistnevnte med en motivasjonsgrad jeg aldri har klart å mane fram i leksesituasjonene. For det var en liten touch av julaften å få registrere ei ny utlest bok, gi den sin ærlige vurdering, og så vente i spenning for å se hvor mange XP – altså poeng – akkurat denne boka ga. Og ikke minst om den gjorde at det ble et nytt level, eller kanskje et nytt digitalt trofe.

Vi er ikke alene om å ha brukt mye tid med bøkene i sommer. I de rundt 300 kommunene som deltar i Sommerles har 58 963 barn i 1. til 7. klasse lest til sammen 686 492 bøker. Og denne uka ble lesekampanjen markert med avslutningsfest på skolen. Med underholdning og uttrekkspremier, latter og moro. Alt, som så ofte i bibliotekets ånd, helt gratis.

Målet med denne teksten er først og fremst å rette en takk til Verdal bibliotek og Verdal kommune som har blitt med på denne nasjonale kampanjen. Og takk til skolen vår som la til rette for at Karen Birgitte var den som introduserte det hele for sønnen vår.

For med Sommerles fikk vi så mange fine stunder og opplevelser. Som Roald Dahls «Matilda» og «Den magiske fingeren». Jeg hadde helt glemt hvor hei dundrende tullete og bra Roald Dahl er. Senere satt vi med hjertet i halsen da Astrid Lindgrens «Mio min Mio» ble avspilt i bilen. Og spesielt sønnen har gapskrattet seg gjennom «Gutta i trehuset» og «Kaptein Supertruse». All moroa lånt gratis på biblioteket.

Og så ble bonusen at det var akkurat dette vi trengte for å ta vare på de ferske, skjøre leseferdighetene gjennom den aller første sommerferien. Helt uten at verken sønn eller mor har opplevd det som noe annet enn kos.

Ferie betyr forandring, bruker tanta mi å si. Og Sommerles var for oss en forandring som frydet. Om det «virker» hvert år gjenstår å se, men da kompisene var på vei heim fra sommerlesfesten på tirsdag, snakket de om neste sommer, neste Sommerles. Det var enkelt å se at de allerede gleder seg.

Av Berit Fikse

Innlegget er skrevet på oppdrag fra lokalavisa Innherred og sto på trykk i papirutgaven lørdag 16. september 2017.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.