På Levangermartnan i 1986 vant jeg boka «Når knoppen blir rose» av Bjarne Slapgard. Jeg var fire år da gevinsten ble min, og jeg husker fortsatt skuffelsen. Boka var jo nesten helt uten bilder.
For noen uker siden lette jeg etter ei anna bok av nevnte Slapgard, i bokhylla heime til mor og far. «Bestefar fortel» var målet, men isteden fant vi gevinsten min fra 1986. Da jeg så forsida husket jeg godt at denne boka var mi, og helt riktig, da jeg åpnet boka hadde mor notert navn og sted.
Mye har skjedd siden Levangermartnan i 1986. Jenta har blitt stor, lært å lese, og ikke minst, blitt glad i bøker uten bilder også. Gevinsten ble puttet i veska da vi for litt siden var i Oslo. I løpet av få timer var boka lest fra perm til perm.
Det ble et fint møte med verdalsforfatter Bjarne Slapgard (1901-1997), han som for mange av oss verdalinger er kjent som mannen bak teksten i verdalssongen. «Når knoppen blir rose» er skrevet på en lettlest og fengende nynorsk. Nå er ikke jeg norsklærer, men spesielt for ungdomsskoler i Verdal kan kanskje denne vurderes som pensum, eventuelt høytlesning fra læreren. Her vil det dukke opp mange områder fra ungdomstid og nær historie som det er viktig å diskutere. Som vennskap, seksualitet, konfirmasjon og det å finne plassen sin når man er litt annerledes.
Uansett, nå har jeg omsider lest tombolagevinsten min. Artig hvor forskjellig ting kan oppleves med 30 års mellomrom. Og selv om jeg ikke hadde lest den før, viser den siste siden i boka at vi har lekt mye med den. Som en del av søstrene Segtnans bibliotek i barndommen. Det ble et veldig fint minne å finne, i det siste ord var lest.
Berit