En bibliotekdrøm

Helt siden jeg var lita har jeg vært glad i bibliotek. Det er flere som har æren for det. Men la oss i alle fall nevne farfaren min. Og storesøster Anne.

Farfar tok oss med til biblioteket i kjelleren på Vinne skole, viste oss de mange universene som venter innenfor bøkenes verden. Kanskje inspirert av dette lagde storesøster Anne, sammen med oss småsøstrene, utlånssystem for alle bøkene i mamma og pappas bokhylle. Og så lånte vi, og vi leste, og vi leverte inn igjen. De sjøllaga lånelappene som ble limt inn i bøkene smiler fortsatt mot oss med gode minner.

Vi har et kjempebra bibliotek i Verdal. Men i dag er det litt godt gjemt. Vi må opp ei trapp og inn ei dør. Det er nesten sånn at vi kan glemme det litt i vårt daglige hastverk.

Drømmen min er at vi kunne fått det ned på bakkeplan. Både for at vi enkelt skal kunne stikke innom, men også fordi at det å ha biblioteket oppe på loftet i et sentrum er litt sløsing av den godbiten som nettopp et bibliotek kan være. Som en sosial møteplass og aktivitetstilbud, men også rent visuelt. Det å se inn i et bibliotek med bøker og lys er vakkert, og nede på bakken kunne det blitt et hjerte i Verdal sentrum. Et hjerte med rom for opplevelser, samvær, kunnskap. En oase som smitter av lyst til å lese, lyst til å lære. Av glede. Og fellesskap. Et rom i sentrum som er vårt, alle sitt. En debattarena. For små spørsmål, store spørsmål, smale emner, brede emner. Et sted hvor vi kan dyrke dialogen. Det å lytte. Det å stille spørsmål. Få svar. Utvide horisonten.

Verden endrer seg. Sosiale medier tar stadig større del av sosialiseringstiden vår. Derfor er det å være til stede i slike arenaer veldig viktig, også for dagens og morgendagens bibliotek. Men folk trenger fortsatt å møtes. Kanskje mer enn noen gang. På arenaer som ikke er kjøpt og betalt og skriker etter pengene våre, men gir oss rom til å nærme oss verden på en non-kommers måte. Framtida trenger bibliotekene. Framtida trenger at bibliotekene tar plass.

bibliotek på bakkeplanDet hjertet er fullt av renner kjeften som kjent over med. Derfor er jeg i gårsdagens Innherred ute og lufter tanker sammen med Brikken-kollega Jostein Grande. Det er store tanker, kanskje tullete tanker. Men det tror jeg vi har veldig godt av innimellom. Å diskutere hvordan vi ønsker å ha det i framtida. Og nå som det jobbes med sentrumsplanen i Verdal, så er det kanskje ikke helt feil tidspunkt heller.

Berit

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.