Mars er i gang, og jeg har sagt takk for meg i Coop og starta 100 prosent med eget foretak. Så nå er det bare å brette opp ermene å finne små og store oppdrag der ute.
Så hva skal jeg egentlig holde på med, spør du deg kanskje. Det er i alle fall et veldig godt spørsmål. Samtidig er det et spørsmål jeg tenker å bruke bittelitt tid på å finne bombastiske svar på. Livsminnebøkene, som er en stor del av det jeg har gjort så langt, blir selvfølgelig med videre. Her har jeg flere oppdrag på blokka, og også noen tanker for å videreutvikle konseptet i flere retninger.
Og så hadde det vært artig å få brukt både journalisten og kommunikasjonsrådgiveren i meg. Kaffepraten har jeg skrevet om før, og det har så langt vært såpass lærerikt og artig at det blir nok noen flere intervju dersom jeg får mulighet til det. Til helga blir det også et essayaktig innlegg som gjesteskribent i Innherred. Dessuten håper jeg å finne noen bedrifter eller organisasjoner som trenger hjelp til litt tekstskriving og kommunikasjonstjenester. Det tror jeg kunne blitt en fin og spennende mix.
Da jeg var innom lokalavisa Innherred tidligere i dag, for å ta et bilde til den nevnte gjesteskribentspalta som skal på trykk i morgen, spurte journalistene om jeg kom for å hente denne:
På midten av 2000-tallet jobba jeg i det som den gang het Innherreds Folkeblad Verdalingen, som journalist, og da valgte jeg altså en arbeidsdag å slå meg løs med sprittusjen på hullmaskina… Vakkert.
Riktig god helg 🙂
Berit