I går kveld. Etterforskning i heimen viste at husets yngstemann hadde gått amok med tusj og bøker.
Straffskyld ble innrømmet og en angrende synder som ønsket å gjøre opp for seg, fant fram vaskeklut og begynte på jobben med å vaske vekk kunstverkene. Heldigvis var det bokpermene som hadde vært lerretet, bokpermer som med sine glansa forsider ikke absorberer noe som helst. Vaskejobben gikk unna i en fei.
Firåringen iakttok det hele på avstand. Men fikk tydeligvis med seg budskapet om at her i huset tegner vi ikke på bøker. Derfor ble forferdelsen stor da han morgenen etter fikk se mora på baksida av lokalavisa. Holde fram sin egen drømmeforside, som slår fast at barne-, føde- og akuttavdelingen ved sykehuset Levanger er berga for evig tid. Noe jeg synes framtidas små og store innherredsbygg fortjener. Det gjør området langt mer aktuelt som bosted, i alle fall for meg.
– Bra tegning ja?, prøvde jeg meg til firåringen.
Ansiktsuttrykket jeg fikk i retur var lettere frustrert:
– Men mamma, har du tegna på avisa?
Ikke bare enkelt å henge med på husreglene…
Berit