En grønn hage

For en bonde i byen er det et eldorado å ha stor hage. Det gjør heimlengselen etter åker og eng til å leve med.

Majas lille grønne
Noen ganger er det helt all right å glemme å avbestille boka i bokklubben. Denne glippen var perfekt for oss.

Helt siden jeg var lita har jeg drømt om en grønn, fristende, bustete hage, akkurat som den tegnes i «Majas alfabet» av Lena Anderson. For kort tid siden dukket det opp en avglemt bokklubbok i postkassa. Men for en lykke. Det var «Majas lille grønne», som viste seg å være en perfekt bok for alle små og store som liker grønne vekster og møkker under neglene. Med denne kan jeg kanskje også få sneket inn noen bilder i barna om deres framtidige drømmehage.

For det er herlig med hagearbeid. Grønne fingre kan jeg nok ikke skryte på meg, blomster og prydvekster er jeg skikkelig dårlig på, så fremt det ikke gjelder erteblomster, solsikker og markblomster. Men når det kommer til kjøkkenhagesjangeren er jeg ganske så grei. Innenfor dette området har jeg i alle fall bøtter og spann med motivasjon.

Det gamle epletreet vårt da det var på sitt vakreste i midten av juni.
Det gamle epletreet vårt da det var på sitt vakreste i midten av juni.

Helt siden vi kjøpte huset vårt har vi hatt som mål for hagen at så godt som alt skal kunne spises. Så langt har vi derfor plantet et plommetre, et epletre, to solbærbusker og rabarbra. Da vi overtok sto det allerede to ripsbusker, et gammelt råfint epletre og et raust plommetre og ventet på oss. Og hvert år sår og planter vi salat, urter, sukkererter og annet snacks i blomsterbed og blomsterkasser.

Sånn så det ut før vi gikk til aksjon.
Sånn så det ut før vi gikk til aksjon.

En søndag for ei tid tilbake kom også ånden over oss slik at vi fikk ryddet vekk et hjørne som hadde blitt en gjengrodd steinhaug. Her har jeg omsider fått en liten kjøkkenhage. Første årgang inneholder det som hagesenteret hadde i ermet samme søndag. Nemlig kålrot, hodekål, rødkål og rosenkål.

Selv om sommeren lar vente på seg, ser det ut til at mine venner i grønnsakshagen har det gulla godt.

Og sånn ser det ut i det vi skriver 1. juli 2015.
Og sånn ser det ut i det vi skriver 1. juli 2015.

For hver dag som går blir de bittelitt kraftigere. Det blir spennende å se om vi klarer å få til noen kilo med sjøldyrka grønnsaker utpå høsten.

Det meste jeg gjør i hagen går ut på å lære ved å gjøre. Som den gamle 4H-ern jeg er. Det var også oppskrifta da jeg tidligere i vår friserte ripsbuskene. Jeg skal innrømme at det så bra ut da jeg var ferdig. Men nå som ripskartene blir stadig tyngre er det tydelig at den ene busken fikk en klipp som ikke kan være anbefalt.

Denne busken kan umulig være klipt riktig.
Denne busken kan umulig være klipt riktig.
Denne ligner mer på en ripsbusk...
Denne ligner mer på en ripsbusk…

Det er full spredning i den ene for å si det sånn. Og når bærene går fra grønn til rød vil trolig bakken være ubehagelig nær. Den andre busken ser ut som det kanskje gjør i læreboka. Det eneste som er smådumt er at jeg husker ingenting av klippestrategien jeg hadde. Verken på den som funker eller den som funker inte.

Berit

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.