Teateropplevelsene for familien Fikse har vært et ganske sørgelig kapittel. Vi gikk, hulkende, ut av Riksteateret sin Karius og Baktus etter to minutter i fjor høst. Samme sorti gjentok seg etter få minutter med Kabaret Kongeriket. Riktignok uten gråt, men med en klar beskjed om at «Son ska itj pappan vårrå». Her hadde mora, nok en gang, fullstendig feilberegnet sitt medbrakte publikum. Men i og med at vi gikk ut så tidlig, fikk jeg svingt heim kavaleren og var tilbake igjen før første akt var over. Det ble en veldig sterk og fin opplevelse.
Vi jo har vært borti noen lyspunkt. Den lille Muldvarpen i Frognerparken i fjor sommer gikk bra, selv om det tidvis var veldig skummelt. Og da femåringen ble med mormor og morfar til hovedstaden og så på Plutti plutti pott sist desember, satt han og koste seg gjennom hele forestillingen.
For vi prøver og vi prøver igjen. Og nå har vi prøvd oss på nytt i Verdal også. Det hele skjedde i slutten av mai på Stiklestad. Styggdalsnemda har fram til søndag 12. juni Emil i Lønneberga på plakaten, og vi dro i vei med friskt mot. To voksne, fire barn i alderen 3 til 6 år. Ei forestilling som varer nesten 1 time og 40 minutter – uten pause. Allerede da vi satt og ventet på at det hele skulle starte, må jeg innrømme at jeg tenkte at dette kan jo aldri gå bra. Men ungene elsket det. De satt som lys gjennom hele forestillingen. Og det samme gjorde mora.
Ukas anbefaling er derfor: Få med deg Emil. Her venter et trivelig møte med Astrid Lindgren sin fantastiske verden. Og etter forestillingen får ungene til og med ta en liten tur innom Emils snikkarbod. Intet mindre enn magisk.
PS: Det er veldig lurt å ta med seg godt med sitteunderlag. Her kan du kjøpe billetter.
Berit